Klubbtur til Hemavan 29.-30.april 2006

Det var ikke mange som meldte seg på årets alpintur. LN-HHH og LN-TOS tok av lørdag morgen med et crew på tilsammen 4 personer.
Turen sørover gikk i sterk motvind og sikten var disig. Vi fikk god trening til Europaturen. Der blir det nok mye dis og sånt er litt uvant for oss som flyr mest i iskald polarluft. Etter 3 timer 20 minutter landa vi på en folketom flyplass.Vi slapp å klatre over gjerdet denne gangen. Yngve har nok vært lås-smed i et tidligere liv. Det ble ringt etter taxi, men stedets taxi var på langtur. En telefon til hotellet var nok til at vi slapp å gå bakken opp.

På hotellet skiftet vi til alpin-klær. Fikk leid oss utstyr og oppover bar det. Nydelig vær, men litt trått føre. Etter 3 timer var det klart for den siste og farligste turen. Ingen ble gipset, men du verden det var ikke langt i fra. En av guttene måtte til legen med en sterkt forstua tommel. Vi avslutta det sportslige med en forfriskning på after skiing. Levende musikk og masse folk.
Kvelden ble avsluttet på stedets mest fancy bygning som viste seg å være en samisk restaurant. Der kunne kokk og kelner fortelle at hun hadde sett 4 fortvila piloter som venta forgjeves på taxi. Hun skulle starte sin bil for å hente oss, da hun så hotellets bil nedover bakkene. Snakk om å være behjelpelig!

Søndag var det en bedre frokost og litt kartarbeid. Vi fikk skyss ned til flyplassen og avtalte med guttene der at vi skulle få fuel kl. 13:30. Da dukket flyet til Hattfjelldal Flyklubb opp. De var på Harry-tur og var litt skuffet for at vi ikke hadde bedt dem med oss. De ligger bare 20 min. fra Hemavan. Som plaster på såret må vi nok dra en tur innom GAP-weekenden deres i slutten av juli. Vi ble med dem opp på butikken. Der ble det både kjøttboller, bacon og snus.
Turen hjemover gikk på bare 2 timer og 30 minutter. Medvind ja, men bensin til kr. 8,- pr. liter virka også godt. Sikten var like disig, men det var tydelig at vi hadde fått litt mer trening.
.